4. desember i 1949 konfirmerte Else-Synnøve Martinsen seg. Gaven fra nabofamilien Bjerén i etasjen under har hun tatt godt vare på siden den gang. Hun forteller at det var spesielt stas å få en slik vakker vase som gave: - Jeg følte meg spesielt voksen. Det var noe annet enn bøker, smykker og armbåndsur som var mer vanlige gaver. Fru Bjerén kom opp med vasen sammen med to tulipaner. Vi bodde i Marcus Thranesgate 17 den gangen.
Naboen i underetasjen var Nils Bjerén (1909-1993) Han gjorde i sen tid en formidabel innsats for kvaliteten ved keramikkproduksjonen til Arnold Wiigs Fabrikker. Bjerén ble headhuntet fra Sverige der han hadde gått gradene hos Karlskrona Porslinfabrik og Nittsjø Keramikfabrikk. Begge to var bedrifter med solide røtter i håndverket, så Nils Bjerén hadde lært av de beste. Denne kunnskapen brakte han med seg til Halden i 1948 da han flytta med kona Britta Bjerén for å jobbe som kjemiingeniør ved AWF.
Folke Nyman fra finske Arabia samarbeidet en tid med Nils Bjerén. De to eksperimenterte sammen for å forbedre sammensetningene i leira til mere bestandige og høytbrennende steingodsvarianter. De arbeidet fram nye og spennende glasurer og begitningsfarger.
Denne spesielle vasen som ble konfirmasjonspresang er kanskje resultatet av slik eksperimentering. Vi ser to glarurer møtes på midten der vasen er på sitt tykkeste. Glasurene har dybde og spennende utflytende mønster. Vasen er ikke merket med stempel eller serienummer, og vi kan anta at den er unik.
At en gjenstand får høy affeksjonsverdi og blir tatt vare på som en kjær skatt gjennom et langt liv viser hvordan vi knytter fortellinger og ikke minst følelser til hva vi omgir oss med. En vase er ikke bare en vase.
Else Synnøves vakre konfirmasjonspresang fra haldenbedriften AWF.
Foto: Marianne Andreassen.