Vase fra AWF, Arnold Wiigs Fabrikker, en del av haldenkeramikk. Foto: Marianne Andreassen.
Når en gjenstands egenskaper er tydelige, når det ikke er tvil om hvordan den skal anvendes, og hva den er skapt for, da kan man trygt si at designet er godt i den forstand at det taler til betrakteren eller brukeren. Eksemplet her er en vase fra AWF. Spesielt håndtaket er fremhevet med blå plastrotting som formelig ber om å bli holdt i. Den rosa kroppen til vasen er akkurat så høy at den passer til alminnelige blomsterstilker og åpningen er stor nok til at den rommer tre-fire nelliker eller roser.
Lavt tyngdepunkt og glasert overflate gjør vasen funksjonell nok til å balansere innholdet og holde på vannet blomstene må bli satt i.
I tillegg til et funksjonelt og tydelig kommunikativt design har vasen i tillegg estetiske egenskaper som gjør den harmonisk og spennende. Linjene fra bunnen og opp mot avslutningen var ny og uvant på 50-tallet, og ble oppfattet som friskt og nyskapende. Den matte pastellrosa fargen med det litt frekke bruddet med plast rundt hanken passet den nye moten etter krigen. Man ville innrede hjemmene sine med noe helt nytt. Dette var tiden for å legge det gamle bak seg og starte på en ny optimistisk framtid.
Vaser fra haldenbedriften AWF. Foto: Marianne Andreassen.