Vi vet at for å etablere lønnsomme og nyskapende bedrifter innenfor keramikkfeltet i Halden var det helt nødvendig med fagfolk fra utlandet. Kompetanse og utdanning i keramikk i Norge etter krigen var marginal, men på kontinentet fantes flere hundre år lang erfaring fra bransjen.
Justin Siegert (1913-1988) kom fra en familie i Sudetenland i Tsjekkoslovakia med lange aner bakover i glass-, keramikk- og porselenstradisjonen. Han fikk smertelig erfare nazismens konsekvenser da han i 1933 måtte avbryte kunststudiene sine i Dresden da Hitler kom til makten. Han fortsatte utdanningen i Wien og Praha, og hadde stor lykke på Verdensutstillingen i Paris 1937 der han vant medalje for arbeidene sine. Siegert dekorerte bla. servise for Paven og maharajahen av Udaipur.
Han reiste etter studier tilbake til hjemstedet der familien hans drev en gammel og ærverdig glass- og porselensbedrift med 250 ansatte. Siegert var 7. generasjon til å overta, men sudettyskerne ble fordrevet fra Tsjekkoslovakia etter krigen og de mistet alt de hadde.
Lysestake reprodusert i anledning Herrebøe Fajance Fabrique 200-årsjubileum i 1959. Faksimile fra jubileumskatalogen.
Dekoravdelingen ved AWF på 50-tallet.
Justin Siegert fikk tilbud fra Stavanger Flint om å komme til Norge i 1953. Han hadde giftet seg med talepedagog og tekstilkunstner Gretha fra Wien tre år tidligere og var i ferd med å etablere familie. I Stavanger reorganiserte han dekoravdelingen og effektiviserte produksjonen slik han hadde lært hjemmefra. Ett år senere befant familien seg i Halden, og Siegerts kunnskaper kom godt med i bedriften til Arnold Wiig. AWF var i rakettfart på vei opp og fram i bransjen, konkurransen ble hardere utover femtitallet. Det var nødvendig å drive mer effektivt og rasjonelt for å tjene de gode pengene. AWF startet opp med masseproduksjon i større grad. Siegert fikk ansvar for dekoravdelingen og utarbeidet maler og prototyper som dekoratørene kopierte. Det er vanskelig å vite bestemt hva som er Siegerts design, men vi regner med at det meste av dekor mellom årene 1953-1958 er hans verk. Han blir beskrevet av samtiden som en beskjeden, allsidig og svært kultivert kunstner.
Det siste han gjorde hos AWF var å utvikle en kopi av en lysestake i rokokkostil til Herrebøe Fajance Fabriques 200-års jubileum. Lysestaken, som også ble produsert som lampefot, ble så populær at det var vanskelig å imøtekomme alle bestillingene fra glassmagasiner over hele landet. Lysestaken ble overrakt både til Kunstindustrimuseet og til Prinsesse Astrid som visst nok var svært interessert i keramikk. Siegert skrev også artikler om Herrebøe i utenlandske tidsskrifter og var på den måten med på å formidle denne lokale historien ut i verden.
Justin Siegert forlot Halden i 1959 for å etablere seg i Sandefjord. Familien syntes det var vanskelig å bli inkludert i nærmiljøet i Halden og var også svært skeptiske til etableringen av atomreaktoren i byen.
Keramikk signert Justin Siegert fra eget verksted. Foto: Sandefjord Blad 1959.
I Sandefjord og senere Trondheim fortsetter Justin Siegert i kulturens tjeneste hele sitt liv, med porselensmaling, terapautisk arbeide på Modum Bad, tekster til internasjonale fagtidsskrift, utallige utstillinger med glass, porselen, keramikk, akvareller og grafikk.
Justin Siegert viser fram vasen han laget i 1951 og som ble stilt ut på Triennalen i Milano i 1953. Kan hende det var der han kom i kontakt med "talentspeidere" fra Norge?
Vasen ble forært Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim der han senere fikk arbeid på Norges Tekniske Høgskole (nå NTNU). Foto: Adresseavisen 1985.
Stilig bolle fra Justin Siegerts tid hos AWF, merket med hans signatur og påskrevet "prøve".
Foto: Kari Weel